#297 - Thymos

Mens selvfølelse handler om hvordan vi opererer på en underliggende ide om vår verdi som menneske, er identitet ofte knyttet til forhold av mer ekstern karakter. Når vi snakker om identitet, er det ofte med en politisk, religiøs eller kulturell undertone. Spørsmålet om hvem vi er, besvarer vi ofte på dette nivået. Det handler om hvilke forhold som definerer oss, og hva vi vektlegger varierer fra person til person. Noen har en sterk identitet i kjønn, nasjonalitet, seksualitet, karriere, etnisitet, hobbyer, sport, intellektuell kapasitet også videre. Ofte er det slik at det vi har høstet anerkjennelse for blir noe vi utvikler videre og identifiserer oss med. Kanskje skrev du en stil på ungdomsskolen som ble publisert i lokalavisen. Den positive oppmerksomheten gjorde deg stolt og motiverte en ambisjon om å bli forfatter. Å bli verdsatt som menneske er utrolig viktig. Det var de klar over allerede i oldtidens Hellas. Sokrates identifiserte behovet for berømmelse som en del av menneskets sjel. Han mente at sjelen bestod av tre deler. Først var det de primitive behovene som tørst og sult. Det andre var vår rasjonelle vurderingsevne, men uavhengig av disse hadde mennesket også en iboende streben etter verdighet og anerkjennelse. Sokrates kalte det for thymos (Fukuyama, 2018).


I den grad vi høster respekt og oppmerksomhet på ulike områder, vil det fortellende Selvet plukker opp slike erfaringer og plasserer dem høyt opp på listen når vi skal beskrive oss selv. Ofte tenker man at identitet er en stabil størrelse, men for de fleste kan det variere en god del. Heldigvis har vi det fortellende Selvet som sørger for smidige overganger brolagt med forklaringer på hvorfor vi identifiserer oss annerledes enn før. Amin Maalouf (2001) er en fransk-libanesisk forfatter som hevder at identiteten vår kan forandre seg både plutselig og langsomt. Ofte er det slik at ulike aspekter ved identiteten vår får en mer eller mindre fremtreden plass. For eksempel kan en rik person med bakgrunn fra middelklassen føle en slags «arbeiderklasse-stolthet» når han omgås bemidlede mennesker som har arvet sin formue. I en slik situasjon identifiserer han seg hovedsakelig som «gutten på gulvet» som arbeidet seg oppover i hierarkiet med høy kapasitet og pågangsmot.


Noen mennesker har en identitet som endrer seg raskt og hyppig, mens andre er mer fikserte på enkelte aspekter som definerer dem, enten det er nasjonalitet, religion eller sosioøkonomisk status, mens alt annet betraktes som underordnet. Det er imidlertid en del problemer med rigide hierarkier over egenskaper som får forrang og definerer hvem vi er. Med smale definisjoner risikerer man å måle andre etter en snever standard eller påtvinge andre å plassere seg selv i det samme hierarkiet, selv om denne typen kategoriseringer blir feilaktige forenklinger. Ingen mennesker kan beskrives i sin helhet i en enkel karakteristikk. Identiteten vår utgjør summen av alle våre typiske tilbøyeligheter.


Identiteten påvirkes

Vi kan påvirke andre menneskers identitet ved å plassere dem i overfladiske kategorier. Det er åpenbart for oss at nordmenn skiller seg fra spanjoler på mange måter, men det er like åpenbart at den enkelte nordmann er forskjellig fra andre nordmenn. Likevel har vi en tendens til å konstruere grupperinger og betrakte alle menneskene i gruppa som like, enten vi refererer til holdninger, gemytt, kriminalitet eller noe annet. Vi kan for eksempel si at «amerikanerne invaderer», «muslimene terroriserer» eller «meksikanerne stjeler». Selv om generaliseringer kan virke ufarlige i hverdagsprat, kan denne typen språkbruk få seriøse konsekvenser for menneskers identitet.


Maalouf (2001) poengterer at sosiopolitiske forhold kan influere på menneskers identitet. Han beskriver en homofil mann fra Italia under fascismen. Mannen var en stolt patriot helt til regimet begynte å forfølge homofile. Som undertrykt borger ble han tvunget til å identifisere seg med sin seksuelle legning, noe som i utgangspunktet bare vare en bitte liten del av ham. I det han må forsvare seg, blir patriotismen skjøvet ut i periferien, mens homoseksualiteten får stor plass i mannens identitet.


Det samme kan man se hos religiøse grupper når troen utfordres. Mennesker som føler seg angrepet, forsvarer seg. Dermed får det de forsvarer uforholdsmessig stor plass i personens totale «psykologiske økonomi». Når vi plasserer mennesker i forenklede kategorier risikerer vi altså å konstruere farlige stereotypier som faktisk påvirker menneskers identitet.


I dagens episode skal vi tilbake til Universitetet i Agder og samtalen med filosof Håvard Løkke. Dette blir siste del i denne miniserien om identitet. Hvis du er enda mer interessert i denne tematikken, har jeg tidligere laget to episoder, henholdsvis episode #42 og #43, om identitet hvor jeg snakker om fenomenet fra litt andre vinklinger enn dem du finner i denne serien. I dag får du høre slutten av samtalen med Håvard Løkke og Andre Sundbø Olsen. Vi har nå snakket sammen i over 3 timer, og vi begynner nok å bli litt slitne i hodet. Defor springer samtalen mer, og den er ikke like spisset inn ot identitet som de foregående avsnittene. Jeg tar den likevel med her for å sette punktum for en hyggelig og interessant samtale under mangfoldsuka på Universitetet i Agder. Det er midt i januar 2021, og vi snakker sammen mens Biden blir tatt i ed som ny president i USA.


Som nevnt er identitet også knyttet til kjønn, politiske ståsteder, religiøse overbevisninger og mange andre ytre eller kulturelle faktorer. Disse faktorene endre seg i tråd med bevegsler og bølger i det kulturelle farvannet, neo som også påvirker hvordan vi identifiserer oss. Jeg innleder dagens episode med noe poeng i denne retningen fremført av komikeren Sean Lock. Velkommen til den syvende og isse delen i serien om identitet.


For den psykologisk interesserte

Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn og WebPsykologen. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videomateriell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Senere vil jeg også lese inn boken, Jeg, meg selv og selvbildet. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.


See acast.com/privacy for privacy and opt-out information.