Takk og lov – med Anine Kierulf

Den optimistiske opplysningstid kunne jo ikke strekke seg inn i himmelen, og nå truer formørkelsen hver dag, virker det som. Hvilke former kommer den i? Henger jussen med i trusselbildets utvikling fra hemmelige agenter og brune konvolutter til cyber og droner og weapons of mass destraction? Hvordan finner vi balansepunktet mellom årvåken beredskap og angiversk frykt? Anine spør bekymret, tankevekkende Thommessenpartner Hedvig Moe med fartstid fra både PST, Økokrim OG eplehagen Ullensvang svarer fattet likevel. Takk&lov! 

Det er lenge siden vi hadde en justisminister som har sittet på så mange sider av rettsstatens bord som Astri Aas-Hansen. Og hun deler villig vekk av sine refleksjoner med Anine - om sitt justisdepartementale opprykk, om advokat- og dommerrollen, om den uvirkelig rare tiden vi lever i, om totalforsvaret og beredskapen vi trenger før krig, i krise, om å forberede freden, om evaluering av hemmelige tjenesters tilrettelagte innhenting, om minstestraffer for voldtekt som kan være forståelig begrunnet, men også få andre utslag enn de var ment å ha, om klassespørsmål og berøringsangst i møte med hovedstadskriminalitet, om rusreform, om en samtykkelov rett rundt hjørnet - og, ikke minst: Om tant&fjas i Lovavdelingen. Takk&lov! 

Ikke all flyktningrett utløser like mye sympati, få går i fakkeltog for skatteflyktningene til Sveits. Men når mer enn halvparten av Norges 400 rikeste formuer styres fra utlandet skaper det faktisk en god del dilemmaer - både på person- og samfunnsplan. Hvilke er det, hva kan vi gjøre med dem - og hva skal til for å snu flyktningstrømmen? Anine har fått med seg den høyt skattede Wiersholmpartner Bettina Banoun, som har grublet og forsket på norsk skattepolitikk siden forrige gang Jens Stoltenberg var finansminister og ført en rekke skattesaker både i inn- og utland. Takk&lov! 

Det er flere sesonger siden Takk&lov lærte at prosedyre er et fag i seg selv. Doktorgraden i faget er prosedyre for Høyesterett. Hva skal til for å få opprykk til møterett der? Schjødtpartner og Anines følgesvenn som advokatfullmektig, dommerfullmektig, stipendiat OG prosedyrekonkurranseveileder, Thomas Horn, er nå for prosessor i rettsvitensakførsel å regne. Etter selv å ha avlagt prøvesak i plenum, har han veiledet ikke mindre enn 16 prøveadvokater til topps. Så her er vi et helt kor som sier: Takk&lov for Thomas! 

Første og andre statsmakt lover stadig at det er Vanlige Folks tur. Her i den tredje statsmakt tar vi slikt på alvor! Her har Vanlige Folk a.k.a. «lekfolk», eller altså meddommere, vært i flertall så lenge vi kan huske. Hva er en meddommer, hvorfor har vi Vanlige Folk i rettspleien, og hvordan jobber fagdommerne samme med meddommere i praksis? Anine spør, den erfarne og ettertenksomme lagmann Tonje Vang svarer. Takk&lov!

Ja, vi rydder og konfliktløser med parter og vitner og advokater både i tingretten og lagmannsretten. Men, mens man i lagmannsretten er velsignet(?) med erfarne og dyktige kollegaer i alle saker, må man i tingretten fikse det meste selv. Eventuelt bare rule på egen hånd. Hvilke andre likheter, og ikke minst forskjeller er det på å være dommer i tingretten og lagmannsretten? Anine har fått besøk av tingrettsdommer Ragnar Lindefjeld, også kjent som divaen i vennskapspodden Dommerpodden, som også har dobbelt så mye erfaring fra lagmannsretten som Anine. Takk&lov!

Som lagmannsretten er også Høyesterett en kollegial domstol – det vil si at flere fagdommere avgjør saker sammen. En slags kollokvie, i Anines akademiske hode. Men hvilke andre likheter, og ikke minst forskjeller er det på å være dommer i lagmannsretten og Høyesterett? Anine har fått besøk av høyesterettsdommer Cecilie Østensen Berglund, som har erfaring fra flere roller i begge disse domstolene. Høyesterett dømmer i siste instans, og har et annet mandat enn «konfliktløserne» tingrett og lagmannsrett – oppi i disse Høyeste sfærer skal det drives rettsavklaring og rettsutvikling! Ikke så rart, da at alt er litt mer høitidelig i Høyesterett. Eller er det det?

I fjor skrev høyesterettsdommer Ragnhild Noer en fin leder i Lov og rett som het "Hvorfor ikke bare bruke vanlig norsk rett?" Den tok for seg spørsmålet om hva domstolene bør gjøre, når de kan velge mellom å bruke norske rettsregler eller den internasjonale "rammeretten" - altså overordnede konvensjonsbestemmelser, for eksempel om menneskerettigheter. Lederen var utgangspunkt for en av debattene på årets Ryssdalseminar, der Anine innledet under tittelen "Hva er vanlig norsk rett?" I denne episoden forklarer Anine hvem Rolv Ryssdal var, hvordan seminaret funker som møteplass ikke bare mellom internasjonal og nasjonal rett, men også mellom akademia og domstolene - og tenker høyt om hva "Vanlig Norsk Rett" egentlig er, i 2024.  Lov og rett nr. 8 2023 Hvorfor ikke bare bruke vanlig norsk rett? Skadeserstatningsloven § 3-6 a Tore Schei om Rolv Ryssdal i 2014Carsten Smith om Ryssdal i nblProgram Ryssdalseminaret 2024

Hva gjør en dommer – og hva gjør en rettsmekler? Nylig var det åpent hus i Høyesterett, lagmannsretten og tingretten på «Rettens dag». Foran et nysgjerrig rettssalspublikum i Borgarting spurte Anine lagdommerne Ingvild Mestad og Frode Elgesem om hva som preger dommerrollen og hvem som egentlig får dommerhverdagen til å gå rundt. Ingvild forklarer også hva rettsmekling er, og hvorfor det ofte er et ganske smart alternativ til en ankeforhandling. Visste du at nesten 80% av sakene som mekles i Borgarting blir forlikt? Rettens dag | Norges domstolerEuropean Day of Justice - European Commission for the Efficiency of Justice (CEPEJ)Borgarting arsmelding-2023.pdf